søndag 25. mai 2008

fragrance, smell, aroma, scent, perfume






Norge lukter godt.


jeg har aldri tenkt på det på den måten før, men det er utrolig mange gode lukter i vårt kjære fedreland. jeg kom hjem fra Island for noen uker siden, og kom akkurat midt i vårens beste dager. det første jeg la merke til i hagen min var ikke de grønne bladene eller blomstene, men lukten. Det luktet så mye. Gress, trær, jord, luft. Vår. På Island luktet det bare svovel, hvis det luktet noe i det hele tatt. Forskjellen var stor nok til at jeg fikk øynene(nesa) opp for lukter igjen. Det er utrolig hvor mange gode lukter det finnes, hvis man legger merke til dem.

I går åpnet jeg vinduet mitt midt på natta, og det hadde regnet, men nå skinte månen gjennom trærne og alt var helt stille. Og det luktet så fantastisk godt. Rent, friskt, jord, gress.

På fredag gikk jeg rundt på beitet til hesten min med et kamera, og luktet på alle blomstene der. Der vokser det nemlig sånne store trær med masse små hvite blomster på. Det blir feil å si at de lukter - de dufter.

Etterpå gikk jeg bort til hesten og fant ut at han luktet ganske godt han også. Men det er kanskje mer assosiasjoner enn noe annet, ikke vet jeg. Jeg synes nemlig han lukter mye bedre enn de andre hestene på stallen. After all, det er vel ikke så mange som ikke rir som kan tenke seg at en hest lukter godt... eller?

Bollene jeg spiste for ti minutter siden luktet godt.

Sjampoen til mamma lukter godt.

middagen jeg kom hjem til i går luktet godt.

skogen jeg rir i lukter spesielt godt etter det har regnet.. alt lukter bedre etter det har regnet.


Jeg skulle ønske jeg kunne ta opp lukter, ta bilde av dem. Lagre dem et trygt sted, og ta dem fram igjen når det trengtes. Ta frem våren igjen i november. De forsker-folka som finner på så mye annet rart om dagen, de må da klare å finne på en luktopptaker?
they certainly should.



torsdag 22. mai 2008

all it takes is one decision


javel. greit. jeg innser det, jeg har ingen sjette sans. så godt som alle på skolen ble trukket opp i skriftlig eksamen, gjerne det faget de likte best, men ikke hanna. det blir muntlig på meg i år, og det er nesten en måned til. 26 dager, 624 timer! det er LENGE. en måned med venting, lesing, usikkerhet og misunnelse på de andre som er ferdige. >_<

oh well. det finnes verre ting. i går leste jeg ut en bok hvor halvparten av hovedpersonene døde i krigen og resten levde kjipe triste liv resten av sine grå dager. og etterpå leste jeg i avisa at de fortsatt finner levende mennesker i ruinene etter jordskjelvet i Kina, og at folk drikker vann fra elver fulle av lik i Burma. så om jeg kom opp i muntlig eksamen, så er det strengt tatt ingen krise. sånn i den store sammenhengen.

nå sitter jeg og venter på at det skal bli streik. pappa er på vei ut, for han jobber med det der og skal på jobben. nå, klokka kvart over tolv på natta...! men jeg tror han synes det er gøy, å leke viktig med de store gutta, Jens og Bjarne Håkon. hihi. men jeg håper det blir streik, for da slipper vi skolen i morgen! weee. nesten alle på skolen er tatt ut i streik nemlig; ledelsen, vaktmesteren og nesten alle lærerene. bare én av mine lærere er igjen, historielæreren, og vi har bare to timer historie i uka. vi håper for harde livet! selv om pappa kanskje må jobbe litt mer for min frihet :P


jeg vil ha sol og sommer, festival og ferie. hove og hester. musikk og mat. men først er det eksamen, som jeg ikke fant på noe bokstavrim til.

tirsdag 20. mai 2008

hvor sannsynlig er det at min uke blir som jeg tror?



noe sier meg at jeg får en svak 5-er på norskframføringen i morgen. i sted var det noe som sa meg at jeg hadde fått 5+ på historieprøven. det hadde jeg.




noen ganger tenker jeg at det er en sammenheng mellom hva man tror skal skje, og hva som faktisk skjer. kan man vite noe om hva som skal komme? når man ikke egentlig burde vite det, altså. nå har jeg nemlig en følelse av at jeg kommer opp i skriftlig eksamen. i fjor hadde jeg en følelse av at jeg ikke kom opp; og det gjorde jeg heller ikke. betyr det at jeg kommer opp i skriftlig i år? I wouldn't mind. men det er kanskje ikke helt trygt å stole på slikt. jeg håper jeg kommer opp i spansk, og at eksamen blir avlyst pga streik slik at standpunktkarakteren min blir eksamenskarakter. sannsynligheten for det er ganske nøyaktig 2,2%. da regner man med at det er like stor sannsynlighet for å bli trukket i hvert fag, og sjansen for streik er 20%.
i tillegg er det 33% sjanse for at jeg kommer opp i et fag jeg har litt lyst til å komme opp i (fransk, engelsk og spansk skriftlig). det er 17,6% sjanse for at jeg kommer opp i matte eller fransk muntlig, og det ikke er streik. vel, egentlig er det nok litt mer, fordi streiken varer sikkert ikke så lenge. men jeg har ikke nok peiling på streiker til å gjøre det så nøye. det er uansett litt for stor sjanse til at jeg er helt fornøyd...

uansett - noen ganger bare *vet* man ting, litt som at jeg en dag bare har følelsen av at jeg kommer til å treffe på fredrik ved pc-ene, og derfor går jeg dit. det hender ganske ofte at det stemmer, nemlig. men det kan like gjerne hende at det er fordi det noen signaler som jeg har oppfattet ubevisst, som forteller meg at det er sånn. hm. eller kanskje jeg bare har en sjette sans? sannsynligheten for dét er sånn ca 0,000045%. rundt regnet. noe sier meg at det ikke er sånn, egentlig. men man vet aldri. eller gjør man?

lørdag 17. mai 2008

det var en gang en blogger


Det er natt til 17. mai 2008, og jeg har nettopp slitt meg gjennom en lang og strabasiøs reise. Den er enda ikke ferdig, og jeg vet ikke hvor lang den vil bli.

Jeg startet mitt eventyr sent på ettermiddagen 16. mai, i den lille byen "Nå Gjør Jeg Det". Jeg vandret gjennom slettelandskapet "Opprett En Konto", som viste seg å by på relativt ukomplisert og behagelig terreng, og den delen av reisen tok knapt mer enn noen få minutter. Eller kanskje 20 minutter, fordi jeg måtte komme på et "visningsnavn" for å komme over den store elva "Fortsett". Etter en stund fant jeg ut at dette kunne forandres senere, ved å bruke ett av mine tre hjelpemidler; Lisa. Jeg valgte et navn jeg trodde ville være akseptabelt for the time being, nemlig safetree. Slik kom jeg meg over elva og inn i det ugjestmilde og fantasiløse fjellområdet kalt "Bloggnavn" og "URL". Jeg brukte svært lang tid her, og gikk meg bort mange ganger. Ettermiddag ble til kveld, og klokken tikket snart over midnatt. Jeg endte opp med å bruke opp alle mine hjelpemidler, inkludert Ordbok og Potetgull... jeg hadde virkelig ikke trodd at jeg skulle være så svak. Oh well. Jeg endte opp tilbake der hvor jeg startet, ved elva "Fortsett", og med de samme åtte bokstavene i de magiske feltene. Men når jeg igjen krysset elva var det et helt nytt landskap som åpenbarte seg.... nemlig det Bloggske landet.

Dette landet har jeg tenkt til å utforske med liv og lyst, så lenge jeg vil og så mye jeg orker. Det skal presiseres at dette er et eventyr og ingen desperat jakt, så det vil foregå i mitt eget tempo og på min måte.
...og hvordan er så min måte? jeg vet ikke, for jeg er i et fremmed land. Time will tell.



for de som måtte lure, så er "Safetree" en sang, av Airbag. det er kanskje en smule uoriginalt å bruke en sang som bloggnavn, men det var det som passet mitt eventyr best av de forslagene jeg fant i det grusomme marerittlandet fullt av skumle klisjéfjell. safetree er enkelt, det er ett ord, det er en kul sang, det er et fint ord og har en betydning som kan leses som mye rart. så da ble det safetree.