H.V.

For å gjøre ting lett for meg selv, skal jeg bare skrive om Hoves høydepunkter. Det er iallfall planen, så får vi se hvordan det utvikler seg! 8) Hele historien ville tatt omtrent fem dager å lese (litt mer fordi vi satt tre timer for mye i Arendal)... kort oppsummert: dyrt men verdt pengene!!

• da vi fikk en gratis pizza fordi de ikke ba oss om penger (greit for oss!)
• å få en klem av en snill tilfeldig fyr som delte ut klemmer
• den morsomme og koselige samtalen som endte i en gratis pannekake med is
• å snakke med og få klem av Joe Lean og at han sa "wicked!" to ganger på rad og "blimey" én gang
  
• at gulvet ble ødelagt etter Wombats. det var verdt det!
  
• lukestar og truls and the trees - spilleglede på høyeste nivå. særlig gutten som tok av, og mannen som glemte å ta på buksene
• å møte Tine som jeg ikke hadde sett siden 10. klasse <3
• da the brian jonestown massacre ropte til lisa/oss at vi ikke måtte gå! og at det kom i hoveavisa (vi gikk anyway hvis noen lurte)
• les savy fav! se konserten på nrk.no/p3 så skjønner dere. galskap og moro i et nøtteskall
  
• da teltet vårt lå i en 40 graders vinkel mot bakken pga vinden (lisa lå på den kjipe siden. mwaha)
• etter Raconteurs, da Lisa fant ut at vi skulle spise is (23 om kvelden), og det var dødsgodt
  
• da vi var på storskjerm mange ganger under foals-konserten
• da bassisten i the Teenagers basically lå OPPÅ meg i et par minutter. kult de første sekundene, og så ganske varmt og slitsomt :p
• da lisa prøvde å huske hvordan hun skulle fortelle Teenagers at hun elsket dem - på fransk
  
• da bussen endelig kom i Arendal og da jeg sovnet i den etterpå
• ..og alle tingene jeg har glemt og som jeg sannsynligvis tilføyer etterhvert som jeg kommer på dem!

folk spør hva som var det beste. men hvordan kan man trekke fram noe som det beste? Wombats var morsommere enn BoH, men BoH var diggere enn Wombats. Raconteurs var genialt, men ikke på langt nær så vilt som Les Savy Fav. slik kan man holde på... spør meg mer spesifikt og jeg svarer!

viva la vida

det regner, og jeg har mistet vannflasken min. jeg får ikke lønn før i juli, som betyr at jeg må låne enda mer penger av mamma og pappa. skolebiblioteket påstår at jeg ikke har levert en bok som jeg har levert (det er jeg 91% sikker på). og det er meldt enda mer regn på Hove.


det siste min vannflaske gjorde, var å hjelpe meg gjennom muntlig eksamen. jeg tror det var vannflaskas fortjeneste at jeg endte opp med en sterk 5-er! très bien :D da jeg kom opp i fransk muntlig ble jeg nemlig litt smånervøs. jeg visste at jeg meget godt kunne få en 4-er, og det hadde jeg ikke lyst på! x) ikke at 4 er så dårlig, men jeg er bortskjemt med snille lærere og gode karakterer.. heldigvis var sensor veldig grei og hun synes visst jeg var flink, så det gikk helt flott.
...helt til jeg kom hjem og innså at jeg hadde ofret min kjære islandske Berg Toppur-flaske for den gode karakteren! den som hadde hjulpet meg gjennom så mye - den sto igjen på skolen, hvor den nok ble ryddet bort og kastet etter kort tid. vel, jeg må se framover. derfor kjøpte jeg meg en ny flaske på butikken hvor jeg jobber, og glemte den like så greit igjen der da jeg dro. så nå er jeg litt lost.

men det ender godt til slutt! regn er koselig til en viss grad, jeg kan få en ny vannflaske, og jeg får masse penger på konto om et par uker. det er siste skoledag i morgen, jeg er ferdig med eksamen og skole og lekser, og åtte ukers ferie frister etterpå. på lørdag er det feltrittstevne på hjemmebane, og selv om hesten kanskje ikke er i toppform, er det alltid moro likevel! på søndag setter vi kursen mot Arendal og Tromøya, og jeg gleder meg vilt =D litt regn skal vi alltids tåle. vi mennesker er da vanntette?

...ellers hadde vi tross alt ikke trengt vannflasker.

jeg og min vannflaske

Nå har jeg gått rundt med den samme vannflasken siden lørdag 26/4-08, klokka 07.14, islandsk tid. Det er 45 dager, 11 timer og 15 minutter (med forbehold om regnefeil). Den begynte sitt liv som en Berg Toppur-flaske, med Skogarberja-smak. Dette sier dere kanskje lite, men det er faktisk islandske versjonen av BonAqua Silver, med skogsbærsmak! Da så den omtrent slik ut.

Etter den havnet i mine hender, har den vært med på mye rart. Flytur, konserter, tur/retur Trondheim, stevner, utallige skoletimer, nesten like mange turer i stallen... Den har vært min støttespiller gjennom lange timer i kassa på Kiwi, den har reddet meg gjennom glovarme dager på en støvete ridebane, den har oppmuntret meg til å gjøre mitt beste på tennisbanen (hvor jeg definitivt trengte det), den har gitt meg inspirasjon til å skrive når tentamensidéene tar slutt. Jeg har virkelig ikke ord for hvor mye jeg kan takke denne flasken for. Selv da jeg mistet den i bakken så det sang, ja selv da holdt den ut og ble bare litt bøyd i korken. Nå ser den omtrent slik ut:

Litt sliten, litt oppskrapt og rystet, men like hel og like vanntett! Den går ut på dato 7.8.08, så mitt mål er å beholde den fram til det - selv om den muligens må pensjonere seg før vi kommer så langt.

Denne flaskeperioden er ikke et engangstilfelle heller! I fjor hadde jeg den samme vannflasken, en Olden Dråpe med Villbringebær, i minst fire måneder. Den var blant annet på reise i bilen til ridelæreren min i en uke, før den kom hjem igjen til meg. Den fikk ganske så stor affeksjonsverdi etterhvert, men en gang i november ble den brått revet bort fra meg, og jeg så den aldri igjen.. *snufs*

Selvfølgelig har det vært andre flasker som har tittet innom mitt liv, men dette er de to jeg har beholdt lengst og som har betydd mest for mitt liv. En vannflaske er ikke bare en vannflaske, nemlig. Den kan være en venn for livet!
(dens eget liv, vel å merke.)