Home again...

Ja, så sitter jeg her igjen. Klokka er 23:09 en lørdags kveld, jeg er ferdig på jobb for en god stund siden, og sitter foran skjermen etter å ha spist middag med mamma og pappa. Jeg har tilbrakt seks timer i ettermiddag med å selge øl og cider til halvparten av vennene mine (eller kanskje jeg skal kalle dem "bekjentskaper"), for så å dra hjem og drikke cola. Det hadde ikke vært noe problem å være hjemme en kveld eller to og slappe av, men som en av disse "bekjentskapene" sa før i dag: så lenge det ikke blir for ofte...
Når var sist jeg var på en skikkelig fest? Var ute på byen? Drakk nok til at jeg merket det? Ikke forrige helg, eller helga før, eller helga før der igjen.

Det er egentlig ikke så rart at det har blitt sånn. Jeg har aldri vært særlig "outgoing", og har vel vært i overkant seriøs for mitt eget beste. Jeg har holdt meg til hestene, til noen få stabile venner (og en stor, men fjern bekjentskapskrets), til bøker og til pc-en. Jeg var faktisk en god gammeldags skolenerd hele barndommen, med kjipe gamle klær, lite eller ingen sminke, godt forhold til lærerne, og for ansvarsfull til å gjøre noe "rebelsk og kult". Jeg hadde ikke lyst til å gå på fest og drikke meg full og gjøre dumme ting man angret på, og da ble det jo slik. Og slik oppfattet alle andre meg også, naturligvis.

Nå, derimot, begynner jeg å bli lei av pc-skjermen. Ikke misforstå, jeg har ikke noe ønske om å rave rundt i oslos gater hver helg uten sans og samling, men bare bli kjent med nye folk, være sammen med venner, ha det gøy og finne på ting... Jeg har ikke lyst til å se tilbake på ungdommen min og tenke "jaja, det var jo trygt og godt, iallfall". Men når alle har inntrykk av at jeg er den som helst vil leve mitt eget liv med hesten min, alene, da får man ikke hauger av invitasjoner til fest og moro levert på døra. Naturlig nok - det er jo ingen som har lyst til å ha med en person som ikke vil være med!

Så, hvordan komme seg ut? well, først må jeg få folk til å skjønne at jeg vil være med... små kommentarer, spørsmål og hint - så får vi se hva som skjer. Og hvis ikke det hjelper, ja da får jeg finne meg noen nye miljøer... bli aktiv i AUF eller noe. hehe.

H.V.

For å gjøre ting lett for meg selv, skal jeg bare skrive om Hoves høydepunkter. Det er iallfall planen, så får vi se hvordan det utvikler seg! 8) Hele historien ville tatt omtrent fem dager å lese (litt mer fordi vi satt tre timer for mye i Arendal)... kort oppsummert: dyrt men verdt pengene!!

• da vi fikk en gratis pizza fordi de ikke ba oss om penger (greit for oss!)
• å få en klem av en snill tilfeldig fyr som delte ut klemmer
• den morsomme og koselige samtalen som endte i en gratis pannekake med is
• å snakke med og få klem av Joe Lean og at han sa "wicked!" to ganger på rad og "blimey" én gang
  
• at gulvet ble ødelagt etter Wombats. det var verdt det!
  
• lukestar og truls and the trees - spilleglede på høyeste nivå. særlig gutten som tok av, og mannen som glemte å ta på buksene
• å møte Tine som jeg ikke hadde sett siden 10. klasse <3
• da the brian jonestown massacre ropte til lisa/oss at vi ikke måtte gå! og at det kom i hoveavisa (vi gikk anyway hvis noen lurte)
• les savy fav! se konserten på nrk.no/p3 så skjønner dere. galskap og moro i et nøtteskall
  
• da teltet vårt lå i en 40 graders vinkel mot bakken pga vinden (lisa lå på den kjipe siden. mwaha)
• etter Raconteurs, da Lisa fant ut at vi skulle spise is (23 om kvelden), og det var dødsgodt
  
• da vi var på storskjerm mange ganger under foals-konserten
• da bassisten i the Teenagers basically lå OPPÅ meg i et par minutter. kult de første sekundene, og så ganske varmt og slitsomt :p
• da lisa prøvde å huske hvordan hun skulle fortelle Teenagers at hun elsket dem - på fransk
  
• da bussen endelig kom i Arendal og da jeg sovnet i den etterpå
• ..og alle tingene jeg har glemt og som jeg sannsynligvis tilføyer etterhvert som jeg kommer på dem!

folk spør hva som var det beste. men hvordan kan man trekke fram noe som det beste? Wombats var morsommere enn BoH, men BoH var diggere enn Wombats. Raconteurs var genialt, men ikke på langt nær så vilt som Les Savy Fav. slik kan man holde på... spør meg mer spesifikt og jeg svarer!

viva la vida

det regner, og jeg har mistet vannflasken min. jeg får ikke lønn før i juli, som betyr at jeg må låne enda mer penger av mamma og pappa. skolebiblioteket påstår at jeg ikke har levert en bok som jeg har levert (det er jeg 91% sikker på). og det er meldt enda mer regn på Hove.


det siste min vannflaske gjorde, var å hjelpe meg gjennom muntlig eksamen. jeg tror det var vannflaskas fortjeneste at jeg endte opp med en sterk 5-er! très bien :D da jeg kom opp i fransk muntlig ble jeg nemlig litt smånervøs. jeg visste at jeg meget godt kunne få en 4-er, og det hadde jeg ikke lyst på! x) ikke at 4 er så dårlig, men jeg er bortskjemt med snille lærere og gode karakterer.. heldigvis var sensor veldig grei og hun synes visst jeg var flink, så det gikk helt flott.
...helt til jeg kom hjem og innså at jeg hadde ofret min kjære islandske Berg Toppur-flaske for den gode karakteren! den som hadde hjulpet meg gjennom så mye - den sto igjen på skolen, hvor den nok ble ryddet bort og kastet etter kort tid. vel, jeg må se framover. derfor kjøpte jeg meg en ny flaske på butikken hvor jeg jobber, og glemte den like så greit igjen der da jeg dro. så nå er jeg litt lost.

men det ender godt til slutt! regn er koselig til en viss grad, jeg kan få en ny vannflaske, og jeg får masse penger på konto om et par uker. det er siste skoledag i morgen, jeg er ferdig med eksamen og skole og lekser, og åtte ukers ferie frister etterpå. på lørdag er det feltrittstevne på hjemmebane, og selv om hesten kanskje ikke er i toppform, er det alltid moro likevel! på søndag setter vi kursen mot Arendal og Tromøya, og jeg gleder meg vilt =D litt regn skal vi alltids tåle. vi mennesker er da vanntette?

...ellers hadde vi tross alt ikke trengt vannflasker.

jeg og min vannflaske

Nå har jeg gått rundt med den samme vannflasken siden lørdag 26/4-08, klokka 07.14, islandsk tid. Det er 45 dager, 11 timer og 15 minutter (med forbehold om regnefeil). Den begynte sitt liv som en Berg Toppur-flaske, med Skogarberja-smak. Dette sier dere kanskje lite, men det er faktisk islandske versjonen av BonAqua Silver, med skogsbærsmak! Da så den omtrent slik ut.

Etter den havnet i mine hender, har den vært med på mye rart. Flytur, konserter, tur/retur Trondheim, stevner, utallige skoletimer, nesten like mange turer i stallen... Den har vært min støttespiller gjennom lange timer i kassa på Kiwi, den har reddet meg gjennom glovarme dager på en støvete ridebane, den har oppmuntret meg til å gjøre mitt beste på tennisbanen (hvor jeg definitivt trengte det), den har gitt meg inspirasjon til å skrive når tentamensidéene tar slutt. Jeg har virkelig ikke ord for hvor mye jeg kan takke denne flasken for. Selv da jeg mistet den i bakken så det sang, ja selv da holdt den ut og ble bare litt bøyd i korken. Nå ser den omtrent slik ut:

Litt sliten, litt oppskrapt og rystet, men like hel og like vanntett! Den går ut på dato 7.8.08, så mitt mål er å beholde den fram til det - selv om den muligens må pensjonere seg før vi kommer så langt.

Denne flaskeperioden er ikke et engangstilfelle heller! I fjor hadde jeg den samme vannflasken, en Olden Dråpe med Villbringebær, i minst fire måneder. Den var blant annet på reise i bilen til ridelæreren min i en uke, før den kom hjem igjen til meg. Den fikk ganske så stor affeksjonsverdi etterhvert, men en gang i november ble den brått revet bort fra meg, og jeg så den aldri igjen.. *snufs*

Selvfølgelig har det vært andre flasker som har tittet innom mitt liv, men dette er de to jeg har beholdt lengst og som har betydd mest for mitt liv. En vannflaske er ikke bare en vannflaske, nemlig. Den kan være en venn for livet!
(dens eget liv, vel å merke.)

fragrance, smell, aroma, scent, perfume

Norge lukter godt.


jeg har aldri tenkt på det på den måten før, men det er utrolig mange gode lukter i vårt kjære fedreland. jeg kom hjem fra Island for noen uker siden, og kom akkurat midt i vårens beste dager. det første jeg la merke til i hagen min var ikke de grønne bladene eller blomstene, men lukten. Det luktet så mye. Gress, trær, jord, luft. Vår. På Island luktet det bare svovel, hvis det luktet noe i det hele tatt. Forskjellen var stor nok til at jeg fikk øynene(nesa) opp for lukter igjen. Det er utrolig hvor mange gode lukter det finnes, hvis man legger merke til dem.

I går åpnet jeg vinduet mitt midt på natta, og det hadde regnet, men nå skinte månen gjennom trærne og alt var helt stille. Og det luktet så fantastisk godt. Rent, friskt, jord, gress.

På fredag gikk jeg rundt på beitet til hesten min med et kamera, og luktet på alle blomstene der. Der vokser det nemlig sånne store trær med masse små hvite blomster på. Det blir feil å si at de lukter - de dufter.

Etterpå gikk jeg bort til hesten og fant ut at han luktet ganske godt han også. Men det er kanskje mer assosiasjoner enn noe annet, ikke vet jeg. Jeg synes nemlig han lukter mye bedre enn de andre hestene på stallen. After all, det er vel ikke så mange som ikke rir som kan tenke seg at en hest lukter godt... eller?

Bollene jeg spiste for ti minutter siden luktet godt.

Sjampoen til mamma lukter godt.

middagen jeg kom hjem til i går luktet godt.

skogen jeg rir i lukter spesielt godt etter det har regnet.. alt lukter bedre etter det har regnet.


Jeg skulle ønske jeg kunne ta opp lukter, ta bilde av dem. Lagre dem et trygt sted, og ta dem fram igjen når det trengtes. Ta frem våren igjen i november. De forsker-folka som finner på så mye annet rart om dagen, de må da klare å finne på en luktopptaker?
they certainly should.

all it takes is one decision

javel. greit. jeg innser det, jeg har ingen sjette sans. så godt som alle på skolen ble trukket opp i skriftlig eksamen, gjerne det faget de likte best, men ikke hanna. det blir muntlig på meg i år, og det er nesten en måned til. 26 dager, 624 timer! det er LENGE. en måned med venting, lesing, usikkerhet og misunnelse på de andre som er ferdige. >_<

oh well. det finnes verre ting. i går leste jeg ut en bok hvor halvparten av hovedpersonene døde i krigen og resten levde kjipe triste liv resten av sine grå dager. og etterpå leste jeg i avisa at de fortsatt finner levende mennesker i ruinene etter jordskjelvet i Kina, og at folk drikker vann fra elver fulle av lik i Burma. så om jeg kom opp i muntlig eksamen, så er det strengt tatt ingen krise. sånn i den store sammenhengen.

nå sitter jeg og venter på at det skal bli streik. pappa er på vei ut, for han jobber med det der og skal på jobben. nå, klokka kvart over tolv på natta...! men jeg tror han synes det er gøy, å leke viktig med de store gutta, Jens og Bjarne Håkon. hihi. men jeg håper det blir streik, for da slipper vi skolen i morgen! weee. nesten alle på skolen er tatt ut i streik nemlig; ledelsen, vaktmesteren og nesten alle lærerene. bare én av mine lærere er igjen, historielæreren, og vi har bare to timer historie i uka. vi håper for harde livet! selv om pappa kanskje må jobbe litt mer for min frihet :P


jeg vil ha sol og sommer, festival og ferie. hove og hester. musikk og mat. men først er det eksamen, som jeg ikke fant på noe bokstavrim til.

hvor sannsynlig er det at min uke blir som jeg tror?

noe sier meg at jeg får en svak 5-er på norskframføringen i morgen. i sted var det noe som sa meg at jeg hadde fått 5+ på historieprøven. det hadde jeg.




noen ganger tenker jeg at det er en sammenheng mellom hva man tror skal skje, og hva som faktisk skjer. kan man vite noe om hva som skal komme? når man ikke egentlig burde vite det, altså. nå har jeg nemlig en følelse av at jeg kommer opp i skriftlig eksamen. i fjor hadde jeg en følelse av at jeg ikke kom opp; og det gjorde jeg heller ikke. betyr det at jeg kommer opp i skriftlig i år? I wouldn't mind. men det er kanskje ikke helt trygt å stole på slikt. jeg håper jeg kommer opp i spansk, og at eksamen blir avlyst pga streik slik at standpunktkarakteren min blir eksamenskarakter. sannsynligheten for det er ganske nøyaktig 2,2%. da regner man med at det er like stor sannsynlighet for å bli trukket i hvert fag, og sjansen for streik er 20%.
i tillegg er det 33% sjanse for at jeg kommer opp i et fag jeg har litt lyst til å komme opp i (fransk, engelsk og spansk skriftlig). det er 17,6% sjanse for at jeg kommer opp i matte eller fransk muntlig, og det ikke er streik. vel, egentlig er det nok litt mer, fordi streiken varer sikkert ikke så lenge. men jeg har ikke nok peiling på streiker til å gjøre det så nøye. det er uansett litt for stor sjanse til at jeg er helt fornøyd...

uansett - noen ganger bare *vet* man ting, litt som at jeg en dag bare har følelsen av at jeg kommer til å treffe på fredrik ved pc-ene, og derfor går jeg dit. det hender ganske ofte at det stemmer, nemlig. men det kan like gjerne hende at det er fordi det noen signaler som jeg har oppfattet ubevisst, som forteller meg at det er sånn. hm. eller kanskje jeg bare har en sjette sans? sannsynligheten for dét er sånn ca 0,000045%. rundt regnet. noe sier meg at det ikke er sånn, egentlig. men man vet aldri. eller gjør man?